serena form analysis and translation based on Perseus (Version 2010):
2 S PRES IMP ACT
sereno V
to make clear, clear up, make serene
ABL S F | NOM S F | VOC S F | ACC P N | NOM P N | VOC P N
serenus ADJ
clear, fair, bright, serene
Helmut Schmid's TreeTagger with Latin data by Gabriele Brandolini:serenus ADJ
Georges, Ausführliches lateinisch-deutsches Handwörterbuch, 8. Aufl. (1913) serēno, āvī, ātum, āre (serenus), heiter machen, aufheitern, I) eig.: caelum, Verg.: lux serenans, Cic. poët. – unpers., cum tonat, fulgurat, fulminat, cum serenat (es [= der Himmel] heiter ist), Min. Fel. 32, 4. – II) übtr.: nubila animi, Plin.: spem fronte, durch eine heitere Stirn Hoffnung äußern,(show full text) serēnus, a, um (viell. zu altind. kšārá-s, brennend, griech. ξηρός, ξερός, trocken),heiter, hell, klar(Ggstz. nubilus), I) eig. u. übtr.: 1) eig.: caelum, Cic. u.a.: nox, Verg.: dies (Ggstz. nebulosus), Solin.: pelagus, Verg.: aër, Plin.: tempestas, Enn. fr.: caelum serenius, Mart. – subst., serēnum, ī, n.,(show full text) Lewis & Short, A latin dictionary (1879) Serena, Sĕrēna, ae, f., a Roman female name; esp., the wife of Stilicho, eulogized by Claudian, v. Claud. Laud. Ser. sereno, sĕrēno, āvi, ātum, 1, v. a. id., to make clear, fair, or serene, to clear up (poet.; syn. tranquillo). Lit.: vultu, quo caelum tempestatesque serenat (Juppiter), Verg. A. 1, 255: axem, Sil. 12, 637: Olympum, id. 12, 665: glauca terga aquae, Claud. de Apono, 36: domum(show full text) serenus, sĕrēnus, a, um, adj. Sanscr. svar, sky; Gr. Σείριος ; cf. σέλας ; Lat. sol, clear, fair, bright, serene (class.; esp. freq. in the poets; cf. sudus). Lit.: cum tonuit laevum bene tempestate serenā, Enn. ap. Cic. Div. 2, 39, 82 (Ann. v. 517 Vahl.): caelo(show full text) Serenus, Sĕrēnus, i, m.; Sĕrēna, ae, f. 1. serenus, a proper name. Q. Serenus Sammonicus, a physician under Septimius Severus, Spart. Get. 5, 5; Macr. 3, 16, 6. Q. Serenus Sammonicus, son of the preceding, author of a poem, De Medicina, still extant, Lampr. Alex.(show full text) Gaffiot, Dictionnaire latin-français (2016, ex 1934), merci à G. Gréco, M. De Wilde, B. Maréchal, K. Ôkubo! Serena Sĕrēna, æ, f., épouse de Stilicon : Claud. || nom de femme : Inscr. sereno sĕrēnō, āvī, ātum, āre (serenus), tr., 1 rendre serein, rasséréner : Virg.En.1, 255 || [poét.] luce serenanti [poet.] Cic.Div.1, 18, dans une lumière sereine || [impers.] serenat Minuc.32, 4, le temps est serein 2 [fig.] nubila animi (show full text) serenus,¹ 1 sĕrēnus, a, um,1 serein, pur, sans nuages : cælo sereno Cic.Fam.16, 9, 2, par un ciel serein ; serenior Mart.4, 64, 6 || color serenus Plin.9, 107, couleur claire ; vox serena Pers.1, 19,(show full text) Serenus,² 2 Sĕrēnus, ī, m., nom pr., 1 Annæus Sérénus, ami de Sénèque 2 v. Sammonicus. Дворецкий И.Х., Отличный латинско-русский словарь (1976) sereno sereno, avi, atum, are [serenus] 1) делать ясным, прояснять (caelum C, V etc.): s. spem fronte V весёлым видом выражать надежду; nubila animi s. PM разгонять душевные тучи; 2) быть ясным: luce serenanti Poeta ap. C в ясный день; impers. serenat MF стоит ясная(show full text) serenus serenus, a, um1) ясный, погожий, безоблачный (caelum C; nox V; tempestas Su; dies Tib); недождевой (nubes V); предвещающий ясную погоду (Favonius Pl); яркий, светлый (color PM); прозрачный (aqua M); чистый (vox Pers); 2) безмятежный, спокойный, радостный (vita Lcr; frons C): rebus serenis Sil(show full text) DuCange, Glossarium mediae et infimae latinitatis (1883-7) SERENA, Mensura liquidorum. Charta inter Schedas Lobinelli: Rivar pater ipsius Vorcomin dedit duas Serenas de medone, panes xxxiv. et multones tres. Vide Sericum. SERENA,² Charta ann. 1494. ex Schedis V. CL. Lancelot: Dictosque suos armigeros juxta locum de Palude in Serena cubire fecerunt. Id est sub dio. SERENA,³ Prov. Apistra, avis viridis coloris, apes edens. Glossar. Provinc. Lat. ex Cod. reg. 7657. SERENO, (SERENARE) Clarificare, clarum reddere, Gall. Eclaircir. Miracul. S. Cassiani apud Illustr. Fontaninum in Antiq. Hortae pag. 367: Quo facto Serenati sunt oculi. Vide Forcellinum. SERENO,² (SERENARE) Liberare, in charta ann. 1319. apud Haltaus. Glossar. German. col. 495. voce Freyen: Universaliter eos ab omni jugo potestatis laïcae Serenantes. Serenatus, Mundatus, Tersus. Ecbasis vers. 1023: Casta Serenatis impone cibaria mensis. Vide mox in Serenitas. Köbler, Gerhard, Lateinisches Abkunfts- und Wirkungswörterbuch für Altertum und Mittelalter (thanks to the author, http://www.koeblergerhard.de/Mittellatein-HP/VorwortMlat-HP.htm) (2010) Serena Sērēna, mlat., F.: Vw.: s. Sīren sereno serēnāre, lat., V.: nhd. heiter machen, aufheitern, reinigen; ÜG.: ahd. heitaren MH; Vw.: s. cōn-, dis-, īn-; Q.: Verg. (70-19 v. Chr.), MH; E.: s. serēnus; L.: Georges 2, 2621, Walde/Hofmann 2, 520, Habel/Gröbel 362 serenus serēnus, serrīnus, lat., Adj.: nhd. heiter, hell, klar, leuchtend, heiter machend, ruhig, glücklich, verklärt, erlauchthuldreich; ÜG.: ahd. heitar Gl, MH, N, luttar N, minnasam N, stilli Gl, N, warm Gl, zorft Gl; ÜG.: ae. smolt Gl; ÜG.: mhd. heiter PsM; ÜG.: mnd. överlüchtich; Vw.: s. dis-,(show full text) Neulateinische Wortliste (NLW), Johann Ramminger (www.neulatein.de/ version 09.2018, thanks to the author!) sereno, -are serenum facere, aufheitern : POLIZIANO od 8,106 quo fugis, bellissima, risu serenans aethera. Lexicographica: GEORGES Graesse, Orbis Latinus 1909 Serenus mons Petersberg, Bg. bei Halle, Preuß. (oder der Ettersberg bei Weimar).