servos form analysis and translation based on Perseus (Version 2010):
ACC P M
servus ADJ
slavish
servus N
a slave, servant, serf, serving-man
Georges, Ausführliches lateinisch-deutsches Handwörterbuch, 8. Aufl. (1913) servos, s. servus. servus (altlat. servos), ī, m. u.serva, ae, f. (servo; eigentl. der Hüter, Wächter des Viehes), derSklave, dieSklavin(Ggstz. liber, der Freie), a) m., Cic. u.a.: servi publici, Staatssklaven, Cic.: servi fratres, Apul. met. 10, 13: feci ex servo ut esses libertus mihi, Ter. – übtr., servi(show full text) Lewis & Short, A latin dictionary (1879) servus servus (-ŏs), i, m., and serva, ae, f., a slave, servant, serf, serving-man; a female slave, maid-servant.Masc. (syn.: famulus, mancipium), Enn. ap. Non. 471, 19 (Com. v. 5 Vahl.); Cato ap. Gell. 10, 3, 17: servi, ancillae, id. ap. Fest. s. v. prohibere, p. 234(show full text) servus, servus, a, um, adj. referred by the ancients to servo: servi ex eo appellati sunt, quod imperatores servos vendere, ac per hoc servare, nec occidere solent, Just. Inst. 1, 3, 3; but prob. from root svar-; Lith. svaras, a weight; cf. Gr. ἕρμα ; O. H. Germ.(show full text) Gaffiot, Dictionnaire latin-français (2016, ex 1934), merci à G. Gréco, M. De Wilde, B. Maréchal, K. Ôkubo! servus,¹ 1 servus, a, um, d'esclave, esclave, asservi : serva capita Liv.29, 29, 3, = servi, esclaves ; servum pecus Hor.Ep.1, 19, 19, troupeau servile ; servam civitatem habere Liv.25, 31, 5, tenir une cité asservie || [droit] prædia serva(show full text) servus,² 2 servus, ī, m., esclave : Pl., Ter., Cic. etc. || [fig.] cupiditatum Cic.Verr.2, 1, 58, esclave des passions, cf. Cic.Verr.2, 4, 112 ;Cæl.79. DuCange, Glossarium mediae et infimae latinitatis (1883-7) SERVUS, Servi, apud veteres Gallos et Germanos alii fuere a servis Romanis eorumque conditio longe diversa. Tacitus, de Morib. Germanor.: Servis, non in nostrum morem, descriptis per familiam ministeriis utuntur, suam quisque sedem, suos penates regit: frumenti modum dominus, aut pecoris, aut vestis, vel colono injungit, et servus hactenus(show full text) Schuetz, Thomas-Lexikon, 2. Aufl. (1895) servus Sklave, Knecht, Diener, der Gegensatz zu liber (← sub b) einerseits und dominus (← sub a) anderseits: servus est domini, et non e converso, th. I. 21. 1 ad 3; servus autem ordinatur ad alium, ib. 96. 4 c; vgl. ib. II. II. 81. 1 ad 3; servus(show full text) Köbler, Gerhard, Lateinisches Abkunfts- und Wirkungswörterbuch für Altertum und Mittelalter (thanks to the author, http://www.koeblergerhard.de/Mittellatein-HP/VorwortMlat-HP.htm) (2010) servos servos, lat., M.: Vw.: s. servus (1) servus,¹ servus (1), servos, lat., M.: nhd. Sklave, Diener, Knecht, Unfreier; mlat.-nhd. berittener Knecht, Gutsuntertan, Trossknecht; ÜG.: ahd. (boto) O, (diotuom) Gl, kneht Gl, (man) Gl, N, skalk B, Gl, I, MF, N, NGl, O, PT=T, T, trut Gl; ÜG.: as. (jungaro) H, (skalk) H, SPs, SPsWit,(show full text) servus,² servus (2), lat., Adj.: nhd. dienstbar, als Sklave dienend, unterworfen, sklavisch, mit einer Servitut beschwert; Q.: Cic. (81-43 v. Chr.); E.: s. servus (1); L.: Georges 2, 2635, Heumann/Seckel 538b Servus,³ Servus (3), mlat., M.: nhd. Servite; E.: s. servus (1); L.: Blaise 842a